Visjon Bindingsvannet

Nytt utkast for behandling på Årsmøtet 2025

Bakgrunn for visjonen

Bindingsvannet og tettstedet Fjell var fra gammelt av et sentralt sted i forhold til utnyttelsen av Østmarka. Med sagbruk, skogsdrift og tømmerfløting, var Fjell et lite sted med det meste av det man trengte. Dagens situasjon er en helt annen, og det gjør at vi må finne ut hva som er vår egenart, og hvordan vi ønsker at området rundt oss skal utvikle seg.  

Mens Andersrud vel bruker begrepet «Enebakkporten» bruker vi «Østmarkaporten», eller «Nasjonalparkens portal». Ikke den eneste, men veien opp til Bysetermosen er et godt utgangspunkt for å nå de fleste områdene i Østmarka både sommer og vinter. Dette er en viktig vei inn i området som nå blir nasjonalpark. Denne posisjonen er viktig for oss, og åpner en del muligheter. Vi bør forsøke å utnytte disse mulighetene ved å legge til rette for positive aktiviteter i nærområdet for alle.

Selve Bindingsvannet er spennende. Det ligger helt inntil nasjonalparken. Vannet har hatt en sentral rolle i samfunnet vårt fra gammelt av. Vannet ble «skapt» ved at man bygget demning. Den ga både strøm, men ikke minst bandt den nye vannstanden sammen tre vann, til ett, og la til rette for tømmerfløting. Tømmerfløtingen har nok gitt mye biologiske rester i vannet, som sammen med andre utslipp har startet en kraftig gjengroing. Etter at alle renseanlegg ble oppgradert for noen år siden, har vannet blitt betydelig bedre, men det ser ut som om gjengroingen har gått for langt, og at den derfor fortsetter. Om ikke noe gjøres, vil vannet gro igjen. Et gjengrodd bindingsvann er ikke det man har ønsket å ta vare på med nasjonalparken. Vannet bør reddes for å fortsatt være den praktfulle rammen rundt inngangen til nasjonalparkområdet som området har vært i mange år også for fremtidige generasjoner. Det er verdt å merke seg at veien inn til Bysetermosen, og videre til Børtevann spesifikt ikke er en del av nasjonalparken, på samme måte som Bindingsvannet ikke er det. Nasjonalparken er dermed i alle fall ikke en grunn til å la bindingsvannet gro igjen. Målet er derimot å rette opp skadene som er påført vannet av menneskelig aktivitet, for å gjenskape vannet som en perle, og gjøre det mer tilgjengelig for de som kommer til området for å oppleve nasjonalparken og naturen i området. Vi har snakket om hvordan vannet kan reddes, men det er et for stort prosjekt å gå på for en liten velforening. Det lar seg ikke gjøre uten å finne gode samarbeidspartnere som kan gjøre oss i stand til å gjøre mer enn vi kan alene. Vi må også lete etter måter å sikre velet inntekter, og øke medlemstallet, for å sikre at vi kan jobbe aktivt for å nå målene som er uttrykt i visjonen. Å gjøre nasjonalparken og inngangen til nasjonalparken tilgjengelig for alle, inklusive barn og familier, er noe vi ligger veldig godt til for å bidra med, siden vi ligger rett utenfor nasjonalparken.

Velet har noe penger, etter at velhuset brant, og man fikk noe forsikringspenger. Men det rekker ikke langt for å redde vannet. Det er uklart hva man kan gjøre konkret for å redde vannet. Det kan oppstå mange utfordringer om man ikke gjør ting i riktig rekkefølge. Det er viktig å jobbe sammen med kommunene som vannet ligger i, for å sikre en mest mulig velvilje. Nasjonalparken kan være et viktig moment i den dialogen.

Aktiv medlemsverving vil være en naturlig del av en kampanje, men pengene fra medlemskontingent vil ikke utgjøre summer som gjør noen forskjell. Det viktigste vil være at det kan vise et engasjement, som er litt mer verdt enn en underskrift eller å klikke på at de liker. Ved å klare små prosjekt, viser vi et engasjement som også kan bidra til å gjøre det lettere å skaffe ytterligereinntekter i form av støte fra ulike enheter. Men vi må finne prosjekter som noen ønsker å jobbe med som er gjennomførbare. Det første tiltaket som kan fungere som en test av grenda sin evne til å samle seg og vise at vi kan få til noe som kan være verdt å gi støtte til, er å klare å rydde skøytebane på Bindingsvann om vinteren. Det fine med prosjektet, er at Bindingsvann har en viss plass som skøytebane i turskøytemiljøet, fordi vi får is før de fleste andre vann, og fordi vi tidvis har noen fordeler med at isen holder seg bedre ved regn og mildt vær. Viktigst for oss, er at dersom vi vår dette til å vokse, vil det støtte vårt ønske om å fjerne området med torv, og gjøre resten av Bindingsvann også tilgjengelig for skøyter. Dette vil da også legge mye bedre til rette for padling om sommeren. Men viktigst av alt, vil det motvirke gjengroing. Vi ønsker å redde bindingsvannet og legge til rette for bruk for både oss og besøkende til nasjonalparken, og den mest konkrete aktiviteten vi kan samle interesse rundt på kort sikt, er skøytebane. Det er en del av en større plan, men et godt startpunkt.

«Østmarkaporten» må være tilgjengelig for alle. Det skaper noen utfordringer for vårt nærmiljø, men det er også en mulighet for å foreslå løsninger som hjelper både oss, og turfolket. Det vil aldri bli store utbygginger i vårt område, da vi er innenfor marka området, og stort sett også nærmere vannet enn 200 meter. Det vi kan tilby allmenheten i fremtiden er tilgang til marka og opplevelser, i tråd med det man ville når man etablerte nasjonalparken. Det er også med det som bakgrunn at vi kan få hjelp av andre til å gjennomføre prosjekter vi måtte ønske å få til. Både for å få gjennomslag politisk, men også for å få hjelp til å finansiere eller gjennomføre prosjekter på ulike måter, og med ulike finansieringskilder. Ved å ta initiativ kan vi påvirke hvordan løsningene blir.

Hovedpunkter i visjonen kan deles inn i følgende hovedpunkter:

• Bindingsvann

Å bo ved et vann, har mange fordeler. Om sommeren har vi egen badeplass. Vi har gapahuk i vår ende (Egilhuken) som kan brukes hele året. Vi har også badeplass, der Anne Lindmo stoppet og spiste på sin tur gjennom Østmarka i tv programmet sitt. Det er en flott strand for barn med både brygge og sandstrand.

Huken og badeplassen vår er et åpent tilbud til familier som trenger et sted å stoppe ved vannet for å tenne bål og spise litt på vei til eller fra marka. Det å holde disse tilbudene i stand og åpne uten privat skilter, er noe vi kan søke om penger til.
Om vinteren bor vi ved vannet som er kjent som det som får gode isforhold først. Men vi har dårlige parkeringsforhold når forholdene er gode. Vi trenger hjelp til å organisere slik at aktivitetene på isen kan foregå flest mulig dager, og til minst mulig ulempe for alle andre.

Om vannet gror igjen, mister området vårt, og inngangen til nasjonalparken noe viktig. Derfor har vi noen viktige mål vi kan jobbe for:

1. Tilrettelegging for skøyting
2. Tømme vannet for torv
3. Tilrettelegging for padling, ut over prosessen med torv

Disse tre punktene henger godt sammen. Det er naturlig å jobbe med dem i den rekkefølgen, fordi det er et stort engasjement rundt turskøyting. Dersom Bindingsvann klarer å få en tydeligere plass som et godt alternativ, vil det kunne styrke søknader om å få fjernet torven.  Å fjerne torv og biologisk materiale er nødvendig for å redde vannet. Det er også en del uheldige løsninger i forhold til adkomst til hus på andre siden av vannet som burde tilrettelegges bedre for å lage gode forhold for både padling, skøyter, sykling og gåturer, samt bedre tilgang for de som bor på motsatt side av vannet. Det bør også sikre sirkulasjon i vannet, på en god måte, noe som er i ferd med å stoppes helt opp, slik vannet gror igjen. Klarer man å løse alle disse punktene vil Bindingsvann kunne bli minst like bra som Langen! Sammen vil disse to vannene kunne håndtere et svært stort antall besøkende, og fungere bra i mange flere dager, enn om man ikke har tilbud begge steder.

• Sykkelveier
  Det er tre hoved ønsker om sykkelvei som er klarlagt
  • Sykkelvei i Brufjellveien.
    Dette er skolevei, men på kommunens plan, er det ikke engang merket som ønsket sykkelvei lenger enn opp til krysset i Gjevikveien. Selv om dette er den som flest i velet brenner mest for, grunnet at det er skolevei, er det den som er vanskeligst å argumentere for i forhold til det som skjer med nasjonalparken! Sykkelvei opp til klatreveggen, og videre inn i marka fra Bru burde være relevant når det gjelder å legge til rette for å utnytte nasjonalparken. Skoleveier har et fokus, men vi på Fjell har få barn og ligger langt ned på prioriteringslistene for skolevei, om vi i det hele tatt er notert. Men som sagt handler det også om å gi folk fra alle andre steder tilgang til marka porten. Å sykle med barn langs BruFjellveien vil være uansvarlig slik veien er i dag.  
    
    
  • Sykkelvei rundt Bindingsvann.
    Det er fint å sykle i Bindingsveien, og også greit inn til Svarthol. Men etter det er det sti, og ganske ulendt frem til man kommer ned ved gapahuken sør i vannet. Det blir fortalt at gapahuken ble bygget fordi man her hadde en sykkelvei opp til Vangen. Men det skal gjøres mye for at den veien skal bli sykkelbar for normale syklister. Men veien på den siden ligger utenfor nasjonalparken, så det å utbedre den delen av veien er klart et prosjekt som kan brukes for å gjøre nasjonalparken mer tilgjengelig fra sykkel eller til fots/med barnevogn/rullestol m.m.

Det kan legges til at vi har fått gjort noe med gamle Enebakkveien fra slutten av bindingsveien, og nesten til kommunegrensa. Det mangler fortsatt en del for at den veien er en fullverdig sykkelvei, men ikke så mye. Vi har fått til mye sammen med Viken Fiber som har gravd ned fiber i den veien. Det har gjort at vi har fåt drenert veien bra hele veien. Det er dermed et godt veilegeme med drenering hele veien, men det er myr på begge veier, og litt for lite masse på veien. Det mangler noen lass pukk og grus, for å unngå at det blir gjørme når det regner. Da trenger man å avklare hvordan veien skal brukes, men man finner ingen billigere ny sykkelvei i Norge en denne strekningen. Dersom Velet også kan bruke veien til parkering for skøyter om vinteren,  blir midtre del av Bindingsvann også mye enklere tilgjengelig for tilreisende!
Andersrud vel, og Enebakk kommune jobber med å få knyttet sammen dette med de fine sykkelveiene som er bygget gjennom industriområdet. Det mangler ikke mye før de fra Ytre Enebakk kan sykle trygt til Bysetermosen.

• Tilgang til Nasjonalparken, Arbeidsvei og «Enebakk rundt»
  Når det gjelder å få tilgang til nasjonalparken i Østmarka med sykkel, er det noe som er relevant for veldig mange flere enn vårt område. Det er relevant for Oslo at det ikke er sykkelvei fra Oslo inn til Vangen. Det bør med på listen over ting Oslo Kommune kan bidra med for å legge til rette for nasjonalparken.

Enebakkveien er arbeidsvei for mange av oss, men også for de som bor lenger vekk fra Oslo. Innenfor Oslogrensen er det sykkelvei (Selv om det er behov for mange kryssinger av veien). Men fra rett før Rolandsveien er det slutt i dag. Det er et langt stykke uten sykkelsti, også forbi Krokhol Golfbane, der det også er bygget en fantastisk Disc golfbane. Disse ligger ved det som er den andre store portalen inn til vår del av Østmarka ligger midt i dette området, men der er det heller ikke noen tilgang til marka med sykkelsti. At det ikke går sykkelveier på tvers i marka, er så sin sak, og det blir ikke lettere å få laget slike veier når det er blitt nasjonalpark.  Veien har 80 sone uten antydning til fortau, og med svært mye tungtrafikk. Med Knut Enger og Mr Pukk basert i Enebakk vil forholdene bare vil bli verre i årene fremover, om man ikke løser dette problemet.

• Styring av utvikling i området
  For oss ved bindingsvann er det et problem at området i velet er delt mellom to ulike kommuner, som ikke nødvendigvis finner gode måter å samarbeide på. Det viste seg med all tydelighet da vi for noen år siden gjorde en stor innsats for å få offentlig vann og kloakk. I folkemøte om saken, kunne ski kommune den gang tilby seg å ta inn vann og kloakkavgiften om andre kunne bygge og drive et anlegg. Derfor er hver enkelt beboer pålagt å bygge egen løsning for vann og avløp. I tillegg til disse to kommunene har Oslo sine store interesser i området for å gi befolkningen tilgang til friluftsområder. Derfor har de kjøpt opp det meste av området som nå blir nasjonalpark. Vår jobb blir derfor å forsøke å ha en samlet plan for hva vi ønsker at skal skje innen vårt område, uten å se på grensene, samtidig som vi kan dele opp våre ønsker i delmål eller delprosjekt der vi kan jobbe sammen med ulike kommuner og andre aktører.
  
  Når disse tre kommunene skal jobbe sammen for å utnytte mulighetene nasjonalparken gir for utvikling, så er det viktig for Bindingsvannet Vel å vise dem mulighetene som ligger i å utnytte området vårt. Om vi kan vise dem fordeler for utviklingen av nasjonalparken på en måte som også kommer oss til gode, kan vi få til ting som ellers ikke ville vært mulig. Men det krever fokus og målrettet arbeid.
• Utbyggingsprosjekter
  Det er liten grunn til å tro at det vil bli noen større utbygging av boliger og annet i vårt område. Nærheten til vannet og at vi er innenfor marka grensen hindrer det. Men det kan være mulig at det kan gjøres tilrettelegging utenfor det som er nasjonalpark, for å tilrettelegge for friluftsliv. Siden vi ligger helt i ytterkanten (utenfor) er det vi kan bidra med å legge til rette for de som ikke kan gå de lengste turene, som familier og barn.  Å legge til rette for de som ønsker å komme inn i eller inn til nasjonalparken, vil bli viktig i årene som kommer. Det er ulike måter å gjøre det på, men nasjonalparken er opprettet fordi dette er et område som har noen kvaliteter som er verdt å ta vare på, og som mange kommer til å ønske å besøke, samtidig som mye av poenget er å bevare naturen urørt. To mål som ikke egentlig lar seg kombinere. Et viktig grep for å oppnå det, er å legge til rette for friluftsliv nær nasjonalparken. Da kan man få fine opplevelser rett ved og på vei til nasjonalparken, og også komme en tur inn i selve nasjonalparken, uten at alle må være inne i nasjonalparken hele tiden. Det er i denne sammenhengen Bindingsvannet har en mulighet for å tilby noe som er viktig for mange.

Det som skjer med etableringen av nasjonalpark vil bety mye for området. Det kan gjøre vårt område mye mer attraktivt. Det ble sagt på siste årsmøte at for hver beboer i område vil forskjellen på om bindingsvannet gror igjen, og blir en illeluktektende grønn sump med mygg, eller et friskt vann med bading, padling og kanskje til og med fiske bety enormt mye for oss som bor her.